Hjem / Faktabank / Ringorm hos storfe

Fakta om: Ringorm hos storfe

Ringorm er en hudsjukdom hos dyr og mennesker forårsaket av ulike sopparter. Hos storfe er det i første rekke soppen Trichophyton verrucosum som er årsak til ringorm. Fra å være en alminnelig utbredt sjukdom i store deler av landet, er det nå et fåtall storfebesetninger med ringormproblemer.

Ringorm er en zoonose og kan forårsake sjukdom hos menneske.

Ringorm hos storfe forårsaket av Trichophyton verrucosum er en B-sjukdom i henhold til Matloven. Dette innebærer at tilfeller av ringorm skal meldes til Mattilsynet, som kan treffe nødvendige tiltak for å begrense smittespredning. 

Smittestoff og smitteveier
Trichophyton verrucosum er en muggsopp som produserer trådlignende hyfer (mycel) og sporer. Sporene kan overleve mange år i husdyrrom og især der det er benyttet treinnredning. Storfe kan også bli smittet av ringorm fra katter og hester, men da er det andre sopparter (henholdsvis Microsporum canis og Trichophyton equinum) som er årsaken.

Dyr med symptomer avstøter hår og skorpet materiale som inneholder soppsporer. Soppsporene spres ved direkte kontakt fra infiserte til friske dyr. Indirekte kontakt med innredning, børster, transportkasser og annet utstyr som er forurenset med sporer, utgjør også en viktig smittevei. Mange dyr blir smittet på fellesbeite, og ofte kommer symptomene til syne etter innsetting seint om høsten og i vintermånedene. Livdyrsalg er en vanlig spredningsmåte mellom besetninger.

Forekomst og betydning
Ringorm er utbredt over hele verden, og det er i første rekke kalver og ungdyr som blir smittet. For vel 20 år siden var ringorm hos storfe en utbredt sjukdom her i landet, Systematisk vaksinasjon har endret dette bildet fullstendig. I den vestlige verden er Norge et foregangsland når det gjelder bekjempelse av ringorm hos storfe ved hjelp av vaksinasjon.

Ringorm fra storfe kan smitte over til menneske og gi hudinfeksjoner med til dels langvarig forløp (les mer om ringorm hos mennesker hos Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no). Personer med yrkesmessig tilknytting til husdyrbruket var særlig utsatt for å bli smittet. Utrydding av ringorm hos storfe på nasjonalt nivå har ført til en økonomisk gevinst både for den enkelte husdyrbruker og for storfenæringa som helhet. Ringorm kan gi varige forandringer i huden som blir synlige etter garving og dermed forringer kvaliteten på huden og læret. I Norge er forekomsten av ringormrelaterte kvalitetsfeil på huder sterkt redusert i løpet av de siste 15 årene.

Båndlegging av besetninger fører til ekstra kostnader for dyreeiere som ikke kan ha dyr på fellesbeite eller selge livdyr. Dessuten må slakteriet legge om sine rutiner for henting av dyr og gjennomføre grundig vask og desinfeksjon av kjøretøyer og utstyr etter avsluttet transportoppdrag. Myndighetene har utgifter i forbindelse med pålegg og opphevelse av båndlagte besetninger. Kostnadene forbundet med disse forholdene har blitt redusert betydelig i takt med nedgangen i antall båndlagte besetninger fra 1980 til i dag. 

Les mer om ringorm generelt, ringorm hos katt, ringorm hos hest, ringorm - behandling og sanering i kattegrupper

Symptomer
Infeksjonen begynner med at soppsporer fester seg til hår og det ytterste døde cellelaget i overhuden. Sporene spirer og danner hyfer som vokser langs hudoverflaten og trenger ned i hårsekker. Her vil soppen gro over på hårene, noe som medfører at disse blir sprø og brekker lett. Dette skjer nede i hårsekkene eller like over hudoverflaten, og på den måten dannes de karakteristiske hårløse flekkene.

Huden blir i tillegg fortykket og får et flasset belegg ofte med skorpedannelse. Soppveksten brer seg radiært utover, og håravfallet ses som ringformete partier oftest lokalisert til hode, hals og nakkeområdet. Dyra er vanligvis ikke allmennpåkjente, hudforandringene er som regel ikke forbundet med kløe eller smerte, og dermed blir fôropptak og tilvekst lite berørt.

Inkubasjonstiden varierer fra to til seks uker. Etter hvert skjer en tilheling med ny hårvekst i midten av de hårløse partiene. Sykdomsforløpet kan vare opptil tre til fire måneder. Smittede dyr blir immune og er beskyttet mot ny infeksjon med den samme soppen resten av livet.

Prøvetaking og diagnostikk
Veterinærinstituttet understreker at det alltid bør tas prøve der det er mistanke om ringorm for å få bekreftet klinikerens observasjoner med en laboratoriediagnose. Staten dekker kostnadene for laboratorieundersøkelsen siden ringorm er en gruppe B-sykdom.

Prøvemateriale tas ut fra randsonen av flere mistenkelige flekker på det angrepne dyret og legges opp i et beger/plastskål eller en konvolutt. Bruk helst en skarp skje/skalpell og skrap huden, men ikke til blods. Napp ut hår/hårstubber med en pinsett. Ikke klipp! Skorper og flass skal tas med. Som regel er det tilstrekkelig å ta prøve fra ett dyr.

For å hemme forurensingsflora, anbefales å fukte to eller tre steder (randsone) med 0,1 % klorheksidin forut for prøveuttaket og tørre av etterpå. Ved usikre/utypiske tegn til ringorm/spredning eller gjentatt prøvetaking (for eksempel ved negativt svar fra laboratoriet), anbefales det å ta ut prøvemateriale fra forskjellige flekker på 2-3 dyr. Helt unntaksvis kan det være aktuelt å supplere hudskrap med biopsi fra randsonen av flekken. Ta kontakt med laboratoriet for nærmere veiledning om prosedyren.

Ved direkte mikroskopi av hår er det mulig å påvise soppsporer, men negativt resultat utelukker ikke at dermatofytter er til stede. Dyrking er uansett nødvendig og kan ta opptil to uker. Av og til blir mediet dekket av muggsopp fra miljøet, og det kan vanskeliggjøre påvisning av saktevoksendeTrichophyton verrucosum.

Forebygging og kontroll
Tiltak i besetninger med ringormutbrudd:

  • Tiltakene følger anbefalingene til Mattilsynet beskrevet i ”Forvaltningsveileder for bekjempelse av ringorm hos storfe”. Det er utarbeidet et opplegg som er inndelt i faser der målet er at båndlagte besetninger kan få tilbake status som ringormfri besetning. Opplegget vil ha en varighet på 1-2 år fra oppdagelsen av sjukdommen og omfatter i korthet følgende:.
    • Vaksinere alle symptomfrie dyr i besetningen
    • Vaksinere alle kalver som fødes i besetningen straks etter fødsel og i tillegg alle nyinnkjøpte dyr. Vaksinasjon anbefales i 3-5 år.
    • Behandle smittede dyr med soppdrepende middel og hvis mulig, isolere smittede dyr fra friske.
    • Vaske og desinfisere husdyrrom og utstyr med soppdrepende middel når det er praktisk gjennomførbart.
    • Påse at drektige kyr kalver i rengjorte og desinfiserte omgivelser.

Forebyggende tiltak i besetninger som er fri for ringorm

  • Ved innkjøp av dyr, påse at det medfølger helseattest og at ringorm ikke forekommer i selgerbesetningen

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for diagnostikk av ringorm. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt. Veterinærinstituttet undersøker hår/hudskrap og stiller laboratoriediagnose.

Oppdatert mai 2014/1510/SS 

ringorm sopp zoonose dyresykdom