Hjem / Faktabank / Ringorm hos hest

Fakta om: Ringorm hos hest

Ringorm hos hest

Bildet viser en 100 ganger forstørrelse av
dermatofytten Trichophyton equinum.
Foto: Ellen Christensen

Ringorm (dermatofytose) er en smittsom hudsykdom kjennetegnet av hårløse flekker. Årsaken er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden forårsaket av en soppgruppe som kalles dermatofytter.

Smittestoff og smitteveier
De vanligste dermatofyttene tilhører slektene Microsporum og Trichophyton.

Trichophyton equinum er den arten som forekommer oftest hos hester, men også andre Trichophyton-arter og Microsporum canis var equinum (tidligere M. equinum) finnes på hest. 

Smittespredning skjer ved direkte kontakt mellom individer eller ved indirekte kontakt via miljøet (innredning, utstyr, børster osv). Under gunstige forhold kan sporene overleve svært lenge i miljøet (flere år). 

Inkubasjonstiden (dvs. tiden fra smitte til kliniske symptomer oppstår) er varierende, men vanligvis 10-14 dager.

Etter gjennomgått infeksjon utvikles oftest en relativt lang immunitet mot reinfeksjon av samme dermatofyttart, men dette kan variere noe fra individ til individ. 

Forekomst
Ringorm er en svært utbredt hudinfeksjon over hele verden. Den forekommer på dyr i alle aldersgrupper, men unge, gamle eller svekkede dyr er mest utsatt. Små sår eller skader i huden gjør det lettere for soppen å få innpass. Varme og fuktighet, dårlig hygiene og stress er alle predisponerende faktorer. 

Les mer om ringorm generelt, ringorm hos storfe, ringorm hos katt, ringorm - behandling og sanering i kattegrupper.

Sykdomstegn
Symptomene på ringorminfeksjon hos hest kan variere noe avhengig av dermatofyttart, individets motstandskraft, alder og miljømessige forhold. Ofte har flere hester i stallen symptomer samtidig. De første lesjonene kommer vanligvis på hode, hals og rygg. Det begynner ofte med små hevelser i huden med strittende hår. Etter hvert dannes det hårløse flekker med ulik grad av flass og skorpedannelse. Lesjonene kan være erytematøse (røde) og eksudative (væskende) i varierende grad. Miliær dermatitt (dvs mange små knuter/hevelser i huden) kan også være et symptom, spesielt i flankene. Tidlig dermatofyttinfeksjon kan noen ganger likne urticaria (elveblest), men mer typiske symptomer utvikler seg raskt. Infeksjon med M. canis var. equinum har ofte et mildere forløp enn T. equinum. Kløe kan forekomme, men oftest ikke. 

Prøvetaking og diagnostikk
Ved mistanke om ringorminfeksjon bør det tas en prøve fra dyret som sendes inn til laboratoriet for dyrking. Prøven må tas nøyaktig, da et slurvete prøveuttak kan gi et falskt negativt svar (dvs. at man ikke påviser soppen på laboratoriet, selv om hesten har ringorm). Prøvematerialet tas fra utkanten av lesjoner i overgangen mellom friskt og sykt vev, da det er her infeksjonen er mest aktiv. Forsiktig vask med sprit kan med fordel gjøres for å redusere overflateforurensning med bakterier og miljøsopp, men pass på at spriten får tørke helt før prøvetaking. Hårene nappes ut med pinsett eller man kan børste med en steril tannbørste. Det er uansett viktig at hårrøtter følger med! Og det bør være relativt rikelig med hår. Dersom det er flass og skorper i huden er dette også fint å få med. 

Prøvematerialet sendes i et sterilt prøveglass/plastbeholder (Falconrør e.l.) uten å skru lokket helt igjen/ev proppe med bomull (for å hindre at det blir tett og dermed fuktig), eller pakkes inn i papir/papirkonvolutt. 

På laboratoriet gjøres direkte mikroskopi og dyrking på spesifikke soppmedier. Direkte mikroskopi av hår gjøres samme dag som prøven kommer inn og man ser etter arthrokonidier (sporer) i håret. Funn av dette i mikroskopet sammen med typiske symptomer er i prinsippet tilstrekkelig for å stille diagnosen ringorm. Mangel på funn ved mikroskopi er derimot ikke nok til å avkrefte ringorm som diagnose. Dyrking må alltid gjøres i tillegg. Dyrking er dessuten viktig for å vite hvilken dermatofyttart som eventuelt vokser.  Dersom prøven er positiv vil det som regel komme oppvekst i løpet av 4-7 dager. Er hesten behandlet med soppmiddel før prøvetaking kan det ta lenger tid (om det kommer noe i det hele tatt). Dermatofytter vokser med ulik hastighet, noen arter vokser langsomt og prøven svares derfor ikke ut som negativ før etter 2-3 uker. 

Som hovedregel bør dermatofytten identifiseres til artsnivå. Hvilken art som vokser er viktig å vite i forhold til risiko for smittespredning. Andre arter enn Trichophyton equinum og Microsporum canis var. equinum er som oftest mindre smittefarlig og lettere å bli kvitt/enklere å behandle. 

Det er også mulig å påvise dermatofytter direkte fra vevsprøver/hårprøver ved hjelp av genetiske metoder (PCR og sekvensering). 

Behandling og forebygging
I de fleste tilfeller er en ringorminfeksjon selvbegrensende og avheler i løpet av 2-3 måneder. Men ettersom ringorm kan være svært smittsomt bør det likevel behandles. Dette for å hindre smittespredning i miljøet, smitte til andre dyr og til mennesker, og for å påskynde tilheling. 

Behandling skjer ved hjelp av soppdrepende midler. På store dyr som hest er det topikal/utvortes behandling som er det vanlige, da systemisk behandling blir svært dyrt. Ved utvortes behandling er det viktig at hele hesten behandles og ikke bare lokale lesjoner. Best effekt har de løsningene som kan sitte på hesten uten å behøve skylles av (eks enilconazol (0,2%), lime sulfur (2-5%)). Behandle etter anvisning fra veterinær. 

For å forhindre smittespredning bør infiserte hester holdes isolert og ikke ha nærkontakt med andre hester inntil infeksjonen er over og dyret er erklært smittefri. En isolert hest bør imidlertid ha synskontakt med andre hester av hensyn til velferden. Alternativt bør man behandle alle hester som har kontakt med hverandre som infiserte. Under behandlingsperioden bør det ideelt sett være ulike folk som steller infiserte og friske hester. Dersom dette ikke lar seg gjøre bør friske hester stelles først og de infiserte til slutt. For øvrig er god hygiene svært viktig, og man bør unngå bruk av samme utstyr som børster, salunderlag og dekken på hestene, og ikke ri eller stelle friske hester med samme ride- eller stallklær som er brukt hos hester med ringorm. Hester bør ikke flyttes fra stallen før det har gått minst 14 dager etter avsluttet behandling og siste hest på stallen er erklært frisk. 

Et effektivt tiltak for å forhindre smittespredning er å la nye hester stå i karantene (fysisk atskilt fra de andre) i 2-3 uker, før de settes i samme stall/slippes sammen. I løpet av den tiden vil de fleste infeksjonssykdommer rekke å bryte fram. Man bør også be om å få en helseattest/erklæring om helsetilstand fra stallen som hesten flytter fra. Et annet viktig forebyggende tiltak er å la hver hest ha sine helt egne børster og eget utstyr, som ikke lånes bort til andre. 

Om smitten derimot allerede finnes i miljøet, pga de overlevelsesdyktige sporene, kan infeksjon blusse opp med jevne mellomrom i en stall. Særlig om det kommer inn nye hester som ikke tidligere har vært smittet. På den måten kan smitten komme og gå i bølger dersom man ikke foretar en grundig miljøsanering. 

Miljøsanering
Ringormsporer kan overleve lenge i miljøet og en slik tilstedeværelse av sporer er en viktig årsak til dårlig behandlingsresultat og stadig reinfeksjon. Det er derfor av stor viktighet med grundig rengjøring og desinfisering av stallmiljøet, transporthengere, børster og annet utstyr. På en større stall bør det lages en saneringsplan (i samarbeid med behandlende veterinær) som siden følges nøye. Det kan være både utfordrende og arbeidskrevende, men om det skal ha noen hensikt må det gjøres med helhjertet innsats. 

Det må alltid foretas en grundig mekanisk rengjøring av vegger/gulv/innredning før desinfisering. Fortrinnsvis med høytrykksspyler og varmt vann der hvor det er praktisk mulig. Dette for å fjerne alt støv og skitt som kan ligge som beskyttelse over ringormsporer. Det bør også få tid til å tørke mellom vask og desinfeksjon. 

Det ideelle er å vaske ned hele stallen samtidig etterfulgt av desinfeksjon (med middel som har effekt mot soppsporer, eks Virkon), og at stallen er tom mens dette gjøres. Hestene bør ikke settes inn igjen før det er tørket helt opp etter desinfiseringen. Hvis et slikt opplegg ikke er praktisk mulig, vil et noe mindre optimalt opplegg være å vaske bokser/spilt der det har stått hester med symptomer og alle nærliggende bokser/spilt. Alle fellesområder må også vaskes ned og desinfiseres. 

Tekstiler og annet utstyr bør enten kastes (brennes), rengjøres med desinfeksjonsmiddel og/eller vaskes i varmt vann (minst 60 °C). Gjerne etterfulgt av tørking i tørketrommel på høy varme. 

Andre utsatte steder, som gjerder rundt luftegårder og paddocker kan med fordel også saneres. 

Ringorm som zoonose
Ringorm er en zoonose (kan smitte mellom dyr og mennesker). Hos mennesker er ringorm som regel enkelt å behandle med soppdrepende kremer. Hos små barn, eldre og mennesker med nedsatt immunforsvar kan det imidlertid utvikles en mer alvorlig hudinfeksjon som kan være utfordrende å behandle. Siden mennesker har egne dermatofyttarter som kan gi liknende symptomer som ved smitte fra dyr vil dyrking med artsidentifisering gi mer informasjon om sannsynlig smittespredning.  

Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet i Oslo tar i mot prøver og gjør diagnostikk for påvisning og artsbestemmelse av dermatofytter. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger.  

 

Oppdatert november 2015/EC